Ny Start i Øst støtter arbeid for funksjonshemmede. Les om den 75-årige baronessen, Caroline Cox, adlet i 1982 av nå avdøde Margaret Thatcher, for innsatsen for svake og vergeløse i verden. Ny Start i Øst støtter hennes arbeid for funksjonshemmede i Armenia, og hennes kamp for ofre etter krigen mot Aserbajdsjan da Sovjetunionen gikk i oppløsning. Den politiske rollen i det britiske Overhuset kom helt uventet, og tross frykt for talerstoler har hun stått modig fram og talt deres sak som ingen stemme har.
 |
| Bildet: Styreformann Ola Østtveit med Lady Cox på hennes beskjedne sjefskontor for hjelpeorganisasjonen HART – Humanitarian Aid Relief Trust som Ny Start i Øst samarbeider med i Armenia. |
Søndagsskolesangen «Alltid freidig når du går» og strofen om et «Fader vår i pakt» passer godt på Caroline som har holdt fast på barnelærdommen og tatt konfirmasjonsløftet på alvor. Mer mystisk har ikke det med troen og Gudsdimensjonen vært for henne, det har alltid handlet om å gi sitt beste for sine medmennesker og regne med Guds hjelp. Redd for å skitne til fingrene og ta i et tak har denne Ladyen aldri vært!
Engasjementet for svake og marginaliserte grupper bragte henne til Armenia og glemte ofre for krigen med Aserbajdsjan i tiden rundt Sovjetunionens oppløsning. Hun skaffet livsviktige medisiner og nødhjelp og var aktivt med i krigssonen med pleie av syke og sårede. Samtidig dokumenterte hun situasjonen for britiske myndigheter og vestlige medier. I forlengelsen av nødhjelpsarbeidet ble en rehabiliteringsklinikk etablert som i dag er et foregangsarbeid og en modell i denne delen av verden, og som Ny Start i Øst er med og støtte.
Caroline uttrykker sin store takk og glede over bidraget fra Norge gjennom likesinnede medsøstre i Ting og Tøy! Stilt overfor hennes formidable innsatsvilje og engasjement reiser spørsmålet seg om hvor kreftene og motivasjonen til alt dette kommer fra, et relevant spørsmål til mange av våre trofaste slitere i Ting og Tøy også. Baronessen svarer at det er ved å se og ta innover seg lidelsen og smerten og uretten, at engasjementet og pasjonen vokser, og at energien og drivkraften utløses. Da vi møttes var hun nettopp tilbake fra India i kamp for de kasteløses rettigheter og hjelp til jenter som er fanget i tempelprostitusjon. Samtidig er representanter fra forfulgte stammer i Burma innom kontoret, og jeg får høre om besøk i den nye staten Sør Sudaninne i kampsonen mot nord.
Ellers har hun vært på plass for forfulgte kristne i det voldsherjede Nigeria så vel som det totalitære Nord-Korea i senere tid. Ydmyk om egen rolle hadde hun en demonstrasjon sammen med medarbeidere og frivillige i London nylig med slagordet «I cannot do everything, but I must not do nothing…» Alle kan vi gjøre noe, gi vårt lille bidrag om så skal være, det er likegyldigheten som er den store faren.