Han hadde brukt harde narkotiske stoffer i flere år, ble også syk. Pådro seg blant hepatitt C, en uhelbredelig leversykdom, ifølge all medisinsk erfaring. Men Kirill Mohovikov ble frisk. – Et mirakel, dette skal ikke være mulig, sa legene på sykehuset.
– Jeg skulle ta blodprøve på sykehuset. Jeg var syk, inne til legesjekk. Jeg hadde allerede en diagnose på alvorlig leversykdom, hepatitt C, den verste formen. De tok blodprøve. Legen kom til meg og sa han måtte ta en til, for den han hadde tatt noe tidligere, viste seg å være helt ren. Noen tid etter fikk jeg svaret. Jeg ble erklært frisk, og har vært det siden.
Kirill fikk livet i gave, ikke et spor av den alvorlige leversykdommen. Men før dette hadde noen bedt for ham.
Den unge mannen hadde levd et hardt liv. Han hadde brukt alkohol fra han var barn, ble sykehusinnlagt for alkoholforgiftning da han var 11 år, og brukte etterhvert harde narkotiske stoffer. Fengslet to ganger og levd det brutale narkoman-livet – bundet fast av trangen til stadig sterkere stoffer. Han søkte en vei ut.
 |
|
Bildet over: Kiril, sammen med Sergej (til venstre), også en av lederne. |
Grunn til å leve
– Legene sa at de ikke kunne hjelpe meg. De kunne gi meg piller og lindre smerter, men ikke hjelpe meg. Jeg søkte fortvilt en vei ut, møtte noen mennesker som sa de hadde vært narkomane, og at de hadde funnet en vei. De var blitt kristne, hadde møtt Jesus Kristus på rehabiliteringssenter. De var kvitt behovet for stoff. De sa at jeg kunne leve et annet liv. De hadde prøvd det, og det fungerte.
Kirill kom til Aseri- senteret, ble tatt hånd om. – Her lærte jeg sannheten, at Jesus døde for mine synder, og jeg kjente helt konkret at jeg ble fri for trangen til stoff. Dette skjedde for fem år siden, og jeg kan si at jeg knapt har hatt lyst på dette senere, forteller han.
Nå jobber han som frivillig hjelper på senteret fordi han vet om alle de andre forkomne og ønsker å bruke livet sitt til å hjelpe andre inn på den frigjøringsveien han har gått. -Nå har jeg full fred, og jeg har grunn til å leve, lyst til å leve. Slik var det ikke tidligere, forteller Kirill.