Ny Start i Øst har bevilget og overført umiddelbart 300 000 kroner til nødhjelp, innkjøp av mat og andre varer til flyktninger i Ukraina. Pengene forvaltes av vår mangeårige samarbeidspartner, menigheten «Novij Sjitja»,«Nytt Liv».
Det er stort behov for matutdeling særlig i krigssonene i det østlige Ukraina siden blant annet pensjoner ikke lenger utbetales. Hundretusener av mennesker lider – fryser og sulter.
Vi sender nå rett før påske også den første av flere trailere med hjelpesendinger, ca. 13 tonn, herunder også medisinsk utstyr som det er skrikende behov for siden mange, både soldater og sivile er såret og trenger pleie.
Ukraina og Kiev – året etter Majdan
Majdan-plassen våren 2014For et år siden stod Anton Kalushnij og søsteren Anja, skulder ved skulder med demonstrantene på Majdanplassen i Kiev, selve symbolet for Ukrainas kamp for frihet, demokrati og kamp mot korrupsjon og vanstyre.
Barrikader av brennende bildekk, skyting, mennesker rundt dem drepes av regimets snikskyttere. Granater fylt med spiker og skarpe stålbiter blir kastet av opprørspoliti Eksplosjoner, slag. Mange drepes, enda flere skades, noen alvorlig. Flere hundre drept i løpet av få dager.
Anton tar oss med rundt.
-Vi kjempet for frihet, for såkalt vestlige verdier, vi følte at det var nå vi hadde sjansen til å få en forandring, bli kvitt korrupsjonen og restene av sovjetsystemet. Det var en veldig sterk følelse av samhold, og vi ville ikke gi oss, nærmest koste hva det koste ville, sier Anton.
-Men hvor er Vesten nå, spør han indignert.
-Våre soldater forblør i øst, sivile drepes i tusentall, husene skytes i filler og brenner ned, mens tyrannen i Moskva får ture frem, en mann som ikke vil slippe kontrollen over Ukraina. Om de ikke vil gi oss våpen, kunne vi i hvert fall få medisinsk hjelp og utstyr til å ta oss av våre sårede.
Og hva med hundretusener av folk på flukt som sulter og fryser. Vi ser lite til ren nødhjelp, konkluderer Anton Kalushnij. Mange andre vi snakker med er enige.
De sårede er blitt mange etter over ett år med demonstrasjoner og krig, trolig rundt 20 000, soldater og sivile, i alt seks – sju tusen drepte. Halvannen til to millioner som har måttet flykte. Noen til Russland, men de fleste innad i Ukraina. Flere hundre tusen er trolig ikke registrert. Resultatet av en kynisk maktpolitikk, styrt fra Moskva.
Demonstrasjonene startet 21. november i 2013 da den prorussiske presidenten Janukovitsj nektet å undertegne samarbeidsavtale med EU, vendte seg i stedet mot Moskva for å få billig olje og gass. Samtidig prøvde han å innføre unntakstilstandslignende lover i landet. Det hele toppet seg 18. og 19. februar i fjor. Da blir den Moskva-tro presidenten avsatt, han flykter.
Mangler det meste
Vi har nettopp besøkt militærsykehuset i Kiev. Soldater på intensivavdelingen, mange stygt skadet, Legen som tar oss med rundt forteller om stygge sår i mageregionen, istykkerskutte armer og ben, som vi ser med selvsyn. De ligger der, unge menn med lukkede øyne, mumler en takk for forbønn som sies frem. Det er lett å bli opphengt i tall. Det dreier seg om enkeltmennesker, mange ødelagt for livet – hvis de klarer seg da.
Dette er en bra utstyrt avdeling, forteller sjefslegen, noe vi selv kan se, langt verre lengre øst i nærheten av fronten. Bilder forteller om elendig utstyrte avdelinger, mangler røntgenapparater, ultralyd respirasjonsapparater, og rett og slett senger. Stor infeksjonsfare. Et fattig land. Krigen koster Ukraina nærmere 100 millioner kroner daglig.
Anton viser oss konkret hvor kampene stod, forteller om matlaging, om bønnetelt om standhaftigheten i vinterkulda. Langs en vei som fører opp fra Majdanplassen rekken av fotografier av unge menn, rammet inn av blomster og lys, mer enn hundre. Svært mange unge som fikk livet klippet over.
Vi stanser ved bildet av en syttenårig ungdom som søkte tilflukt bak et tre, skuddet slo rett igjennom og drepte ham. Rundt omkring ser vi flagg og plakater i Ukrainas blågule nasjonalfarger. Patriotiske slagord henger overalt. Hvor skal det ende?
Vi besøker en familie som har fått ly, i en landsby lenger sør. De måtte flykte fra Donetskområdet, hals over hode. Artilleri skjøt huset sønder og sammen. Noen av barna er i huset med dem. To gutter er i en flyktningeleir hundrevis av kilometer unna, ved Odessa. Faren, Boris og kona Lena, prøver å klare seg som godt de kan. De forteller om samhold og hjelp fra landsbyens befolkning. Håper de en dag kan vende hjem, men som alle andre – svært usikre på når – selvsagt.
Fortsatt er mange igjen i kampområdene der de klynger seg til at våpenhvilen skal holde – skjønt det tror de fleste ikke. Hjem skutt i stykker. Gass og strøm mangler, det finnes svært lite eller ingenting i butikkene i disse områdene, selv om det er nok i Kiev. Noen av de gamle her opplevde som barn og unge infernoet i 2. verdenskrig.
Nå igjen. Forbausende hvordan de humanitære behovene er blitt nesten oversett av Vesten og verdenssamfunnet. Det handler om mat, klær, medisinsk utstyr. Der i gården, også Norge, har man vært mer opptatt av storpolitikk enn av å hjelpe. De enorme humanitære behovene har vært klart underkommunisert.
20 år med hjelp til Ukraina
Nye voldsomme inntrykk. Vi får stadig spørsmål om mulighet for hjelp.
Vi i Ny Start i Øst har i 20 år støttet Ukraina- dette landet som til de grader ligger på vannskillet mellom øst og vest – med ulike former for hjelp. Hundrevis av tonn med hjelpesendinger. Flere millioner kroner gitt til evangeliske menigheter og organisasjoner som formidler den.
Investeringer, direkte nødhjelp til mathjelp. Vi ser nå at vi må inn med mere. Særlig behov for penger til innkjøp av mat som våre samarbeidspartnere kan få inn i øst der det er liten organisert hjelp til så mange som er igjen.
Vi har nylig bevilget 300 000 kroner til dette. En menighet vi samarbeider med, bringer regelmessig inn nødhjelp. Det er svært gunstig med utenlandsk hjelp nå siden valutaen «Grivjen» er falt kraftig på grunn krigen og den generelle økonomiske situasjonen.
Det betyr at våre samarbeidspartnere kan få svært mye for pengene når de veksler inn vestlig valuta – selv om det også har vært inflasjon.
Behovene enorme.