I flere år har vi støttet ungdoms- og menighetsarbeid blant fattige yezider i Armenia og Georgia, en del av det kurdiske folket som har levd i århundrer på tvers av grensene mellom Kaukasus, Tyrkia, Iran, Irak og Syria – titalls millioner av dem.
Det store flertall er muslimer, med en liten spredt minoritet av Yezidi – deres gamle før-islamske tro med forbindelser til persisk Zoroastrianisme.
Bildet: På grensen til Syria og Irak hjelper kristne kurdere fra Georgia og Armenia sine brødre som er på flukt.Grusom forfølgelse fra den islamske stats herjinger i Syria og Irak har gjort denne folkegruppen kjent i senere tid. Mange er flyktet over grensen til Tyrkia hvor de har fått en noe halvhjertet beskyttelse, men hvor de tross alt kan få hjelp av sine egne.
Bildet: Man har tatt særlig sikte på å hjelpe barna.
Krisen har ført kurdere som folk nærmere sammen, på tvers av gamle skillelinjer, og der vestlige hjelpearbeidere ikke får komme til har våre kristne kurdiske venner fra Kaukasus en åpen dør.
Hjelper med knappe ressurser
Rezo Faryoyan har tatt initiativ og fått med seg andre fra Armenia og Georgia og reist til leirene ved den tyrkiske grensen mot Irak og Syria for å hjelpe. Med svært knappe ressurser har de likevel kunnet gjøre en forskjell.
Tyrkiske myndigheter gjør ingenting her, men ser gjennom fingrene med at det forbudte kurdiske LPK kontrollerer situasjonen. De på sin side kan ikke slippe til vestlige organisasjoner, men hilser andre kurdere velkommen, også kristne.
Bildet: Rezo Faryoyan har tatt initiativet til å hjelpe flyktninger på grensen mot Irak og Syria.Rezo har sendt oss en rapport med overskriften «fjellene svikter aldri», om hvordan en del kom seg unna ved å stikke seg bort i det ville landskapet slik det også har vært gjennom historien. Men mange ble også fanget og torturert og drept eller solgt til slaveri som vi allerede kjenner til fra mediene.
Jeg gråt hver dag i leiren, forteller han, i møte med desperate traumatiserte mennesker. Men fordi vi var kristne hadde de mer tillit til oss sier han videre. Teamet hjalp til med å organisere og sette opp telt og legge praktisk til rette i leiren, og fokuserte særlig på å komme barna i møte. Behovene er overveldende, ikke minst overfor vinteren som kan være hard.
Rezo har folk klare fra den kaukasiske siden til å fortsette og gjerne utvide arbeidet, men mangler midler. Våre ganske beskjedne bidrag så langt har gjort stor nytte, det er som å tenne små lys i et stort mørke og gi nytt håp.