Ny Start i Øst har gjennom flere organisasjoner et økende engasjement i Midtøsten, særlig i Jordan og Israel.
Vi støtter hjelpearbeid blant syriske flyktninger i Jordan og gir også penger hjelpearbeid blant sterkt forfulgte kristne i Irak.
Voksende jødehat i Europa driver stadig flere til Israel
Byen Ashdod med over to hundre tusen innbyggere e vokst frem i løpet av seksti år. Ligger tre mil fra Gaza og er utsatt for raketangrep. Mange franske jøder er flyttet hit de siste årene, og flere kommer.Et økende antall jøder flykter nå fra jødehatet i Europa og til Israel. Trusler, trakassering, vold og drap får stadig større omfang, akkurat som på trettitallet. Men det fører til at mange jøder snur ryggen til Europa som ikke lenger kan eller vil beskytte dem og vender tilbake til sine fedres hjemland- slik det har skjedd tidligere fra Øst-Europa.
I Israel vokser samtidig den messianske bevegelsen. Det vil si at stadig flere jøder finner at Yeshua (Jesus) som deres forfedre forkastet, virkelig var deres forventede Messias – verdens Frelser. Ny Start i Øst støtter disse menighetene.
«Vi måtte bare reise, vi kunne ikke bli der lenger. Jeg er ingen rasist, men jeg liker ikke arabere.» Utsagnet kommer fra en vakker, vever tenårings- jødinne.
Vi snakker med henne på en bar i byen Ashdod, tre mil nord for Gaza-stripen. Vi skjønner raskt tegninga. Hun mener selvsagt en del muslimer. Enda en av tusenvis av flyktninger som rømmer fra den nye antisemittismen som herjer Europa.
Jødiske personer og mål utsettes for trakassering, overgrep og drap – ene og alene fordi de er jøder. Antisemittene av alle typer og fra alle samfunnslag hater jøder, nå som alltid gjennom folkenes historie, ikke først og fremst for hvordan de er eller hva de gjør – MEN FOR AT DE I DET HELE TATT FINNES. «DE HAR IKKE RETT TIL Å VÆRE HER».
Atmosfæren på kontinentet – inklusive Norge – minner mer og mer om slik det var i trettiårene. Overgriperne? Gammelnazister og nynazister, ja. Men i dagens Europa først og fremst muslimer. Selvsagt langt fra alle, men mange, oppdratt til jødehat, en 1400 år gammel oppskrift nedtegnet og praktisert av Muhammed.
Det må være ille, også i byen Lyon som hun kommer fra. De finner mindre fare i rakettene fra Hamas enn å bli værende i Frankrike, menneskerettighetenes og opplysningens land, med fortsatt en halv million jøder. Det brenner under føttene på dem, og de kommer nå – til Israel, svært mange bosetter seg i byen Ashdod der man jevnlig hører fransk tale, i butikker og på gater og streder.
Israel venter inntil 20 000 jødiske innvandrere bare fra Frankrike dette året. De kommer også fra flere andre europeiske land. Profetordene oppfylles konkret foran oss, i form av ei ungjente som ikke lenger har et trygt tilholdssted i et land der hennes forfedre og mødre har bodd i generasjoner.
«Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land» (Esekiel 36,24).
Da jernteppet og imperiet ramlet sammen, kom de fra det tidligere Sovjetunionen, fra øst, fra nåværende Ukraina, Russland, Hviterussland og andre østland. Nå er det Vest-Europas tur. Jødefolket vender hjem.
Vi er på Israelstur – drøyt 20 pastorer og misjonsledere fra flere kanter av Norge – under stram ledelse av Kjell Haltorp, konferanse og rundtur til sentrale deler av løfteslandet, samvær og møte med israelske pastorer, jødiske og arabiske. Hele konferansen ledet av Kjell og pastor Israel Pochtar, som i sin tid utvandret med familien fra Krim, Ukraina.
Hva kan vi gjøre for å hjelpe messianske jøder i Israels endetidsvekkelse, hvordan kan vi bidra med undervisning, ulike former for hjelp og støtte til utbredelse av evangeliet slik at «hele Israel kan bli frelst», og dermed fremskynde Herrens gjenkomst.
Messianske menigheter vokser jevnt
Det slår meg. Svært mange av pastorene og lederne her har sine røtter i det tidligere Sovjetunionen. De har sett det som foreløpig bare et fåtall av jøder har oppdaget, at Yeshua virkelig var Messias. Men antallet vokser jevnt. Fra Galilea til Eilat.
Artikkelforfatteren, Håvald Slåtten, i byen Kapernaum ved Genesaretsjøen i Galilea der Jesus bodde en tid. Restene av den gamle byen i bakgrunnen
Vi får høre at det nå finnes rundt 250 messianske menigheter i Israel, dessuten er her rundt 100 arabiske menigheter. Det gjorde sterkt inntrykk å høre vitnesbyrdet fra den arabiske pastoren og kona som en tid virket på Vestbredden, truet på livet, men Gud var med og hjalp på mirakuløs måte.
Til stede også menighetsledere fra forsamlinger av etiopiske jøder. Et betydelig antall etiopiske jøder er kommet til landet de siste tiårene, langt over hundre tusen. Også de søker tilflukt i Israel – også der truer aggressive krefter.
Rundtur videre til Cæsarea ved havet, stedet der evangeliets budskap og fremvekst da Peter virkelig fikk tak i evangeliets verdensomspennende dimensjon – Guds frelsesplan fra tidenes morgen. Nemlig at Gud ikke gjør forskjell på folk, «men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett.» (Apostlenes gjerninger 10).
Jødene er Guds utvalgte folk, men samtidig har det fra tidenes morgen vært Guds oppdrag til Israel å føre frem Yeshua, Messias, bringe Hans frelse til ALLE folkeslag. Det var Hans universelle plan – lenge før begrepene «jøder» eller «hedninger» fantes. Dette uttrykkes mange steder allerede i Det gamle testamente, blant annet i Salomos bønn ved innvielsen av templet: «…så alle folk på jorden kan få lære å kjenne Ditt navn og frykte Deg». (1. Kongebok 8,43).
Ørkenen blomstrer
For en som i langt framskreden alder har sitt første besøk i Israel er det sensasjonelt å oppleve ørkenen som blomstrer, hvordan flittige mennesker har skapt et hjem på jorden for seg og sine, hvordan man på et område av Oppland fylkes størrelse har bosatt 8 millioner mennesker og alltid beredt til å ta imot flere, hvordan avansert teknologi og oppfinnelser bringes frem, men ikke minst hvordan jorda dyrkes og gir mat, ikke bare til egen befolkning, men også til eksport – grønnsaker, frukt av alle slag.
For meg blir byen Ashdod et symbol på dette. På et sted der det kun var ørken, er det i løpet av et par generasjoner bygd opp en flott by, over 200 tusen innbyggere, på størrelse med Bergen, et vidunder av en by med smakfull bebyggelse, boliger, forretningssentra, hoteller omkranset av beplantning av ulike slag.
Det ser ut til at overalt hvor jøder slår seg ned, sørger man for å plante trær og blomster. Rent og innbydende. Bygd opp av ørkensanden i løpet av 60 år. Hundre tusen nye innbyggere bare i løpet av ti år mellom 1991 og 2001. Israels største havn. Stort kraftverk, her er elektronikk-, olje- og tekstilindustri, arbeid og brød for innbyggerne. Et økonomisk mirakel. Lange sandstrender ut mot Middelhavet, det hele nesten som en Edens hage.
«Ørken og villmark skal glede seg. Ødemarken skal juble og blomstre. Den skal blomstre rikt som liljen og juble, ja rope av fryd… Folket skal få se Herrens herlighet, stråleglansen fra vår Gud.» (Jesaja 35, 1-2).
Besøket ved Gazas grense minner oss på den konstante faren som truer, og uten årvåkenhet kan det gå riktig galt. Plutselig kan det smelle og krigen raser – mot en fiende som er innstilt på å drepe så mange jøder som mulig – militære eller sivile og utslette staten de så tappert har bygd opp etter to tusen år i utlendighet. Men skoleklassen vi møter der er tegnet på at israelerne bare må leve sitt liv, fra dag til dag, stifte familie, oppdra barn, sørge for utkomme for seg og sine som best man kan. Dette har jo vært jødenes lodd i tusener av år.
Jødehatet med de mest absurde og usanne anklager, med diskriminering, ydmykelser, tortur og død for millioner på millioner, går ned gjennom folkenes historie som en pest – helt fra faraoenes dager. Men slik er de også blitt et overlevelsesfolk, vel vitende om at en forunderlig koalisjon av aggressive islamister og Vestens humanister gjør sitt beste for å knekke landet.
Vi er hos en messiansk menighet ledet av pastor Israel Pochtar. Mer enn hundre til stede i et leid lokale – selvsagt med tilfluktsrom. Fetter Kjell forkynner og underviser – ispedd lette dansetrinn og hebraisk morgenhilsen.
Klikk på et bilde nedenfor, for å se større bilder med kommetarer (man kan bla frem og tilbake).
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Vekkelse i Jerusalem
Besøk i på de vanlige stedene. For en som er førstereis her på stedet blir jeg slått av byens mangfold, alle folkeslagene som ses overalt, på oljeberget, i Getsemanehagen, ved Jesu grav og Golgatahøyden, og ikke minst på Øvresalen. De strømmer på. Alle slags raser, fra alle kontinenter. Dette er da noe mer enn vanlig turistnysgjerrighet. Det er som om Den Hellige Ånd drar dem. Folk smiler og ler. Glede, til dels jubel. Jeg merker det hos meg selv. En slags lettelse. «Jerusalemsyndromet» kaller en av deltakerne det. Gud er med. Herren er hos menneskene. Folkeslagene samles inn.
-Be for os, be for oss, velsign oss, roper en indisk gruppe. Haltorp er alltid beredt. Ber og forkynner. Jeg tenker på Jesu ord i Matteus 24, 14. Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt for hele verden…. og så skal enden komme.» Og Jesaja 52,10 «Alle jordens ender skal se vår Guds frelse.»
Så kommer meldingen fra møte som Israel Pochtar og hans folk har hatt i Jerusalem for 600 tilhørere, samme dag som vår gruppe er der. Tre av fire som fikk høre evangeliet, tok imot Yeshua, Herren. Mer enn fire hundre frelst på en dag – i Jerusalem.
Og da skal de sanne at jeg er Herren deres Gud. Jeg førte dem bort til andre folk, men samler dem i deres eget land og lar ingen av dem bli igjen. Nå vil jeg ikke lenger skjule ansiktet mitt for, for jeg har utøst min Ånd over Israels ætt, lyder ordet fra Herren Gud. (Esekiel 39 – 28-29)
«…En del av Israel er blitt forherdet inntil hedningene er kommet inn i full tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst.» (Romerne 11,25)
Andre folkeslag er i ferd med å komme inn, møte Jesus Kristus som frelser – i fullt tall. Slik er ringen sluttet. Den unge, smilende jødinnen, en representant for dette hardt prøvede folk, som har måttet flykte fra forfølgerne, slik så mange, mange generasjoner før henne, er nå rotfestet i eget land. Jødefolket har fått sitt land samtidig som stadig flere av folkeslagene får høre evangeliet om Riket og blir med. Jeg tenker på Ronald Fangens ord i hans monumentale salme: «Mens verdens riker stiger og de synker, går Menigheten mot fullkommenhetens vår.»
Guds enorme frelsesplan åpenbarer seg mer og mer, og vi, representanter for alle folkeslag, er med. Vi står på – for evangeliet – og for Israel. Landet står fortsatt foran store prøvelser. Men la meg til sist sitere pastor Israel Pochtar:
-Vi priser Gud for hans trofasthet mot det jødiske folk. Han har vist seg som en kjærlig Far som ikke har forlatt dem, men som har latt dem vende tilbake, som har velsignet dem, og gjort dem mange og sterke, rotfestet i eget land…Israels land. Og nå, siden så mange av profetiene angående Israel er oppfylt, ber vi om at den siste, men viktigste profeti skal oppfylles: ISRAELS FRELSE.