Erica – Engasjert kvinne med latviske røtter

Erica Damcott er opprinnelig fra Colorado i USA. På spørsmål om hvordan hun har endt opp i Latvia viser det seg at hun har en personlig tilknytning til landet og vil gjerne fortelle oss litt om hva motivasjonen bunner i.

Erica DamcottErica DamcottHennes oldeforeldre på begge sider kommer fra Latvia og flyktet ut av landet på førti-tallet under okkupasjonstiden. Gjennom hele oppveksten fikk hun høre historier fra krigen, men som en normal amerikansk jente virket det hele surrealistisk og fjernt fra hennes egen virkelighet. Sånn er det nok for mange av oss.

Hun begynte å bli mer opptatt av sin families historie, sin identitet og behovet for større innsikt. Hun reiste til Latvia for å lære mer og kunne da se at landet fortsatt bærer preg av denne tiden og er langt fra reparert. Hundretusener ble deportert av Stalins håndlangere. Mange klarte å flykte, noe hennes egen familie også lyktes med. Dette er hendelser som de fleste i Latvia er berørt av og hennes historie er dessverre ikke uvanlig.

Oldefar på farssiden var professor i astronomi på et universitet i Latvia. Da landet først ble okkupert av sovjetiske styrker og ble sovjetrepublikk, kom han på deportasjonslisten til Sibir. De med utdannelse var de første som skulle tas. Han hadde fulgt med og var nok klar over dette. Derfor hadde han allerede sendt kone og barn til Tyskland da han selv ble arrestert og anklaget for sabotasje. Da de skulle laste opp båten til Sibir dukket det opp et problem på universitetet, og han ble i stedet fraktet dit for å hjelpe dem å finne noe de var ute etter. Han klarte å flykte med en lastebil og kom seg til Tyskland. Der bodde han med familien i fem år før han ble tilbudt en professorjobb på et universitet i California, og de flyttet dit.

Kjempet på tysk side

Erica Damcott fortellerErica Damcott forteller. Her inne på senteret F61.På den andre siden hadde hun en oldefar som jobbet som ingeniør i de latviske militære ubåtene. Fordi han på denne måten var involvert og hadde kunnskaper innenfor militæret, ble han satt på listen for å bli henrettet. Han ble tipset om at sovjeterne var ute etter ham og klarte derfor å få mesteparten av familien til Tyskland før de fant ham. Hva som skjedde med ham er uklart.

 

Hans bror var allerede i militæret og hadde blitt rekruttert av de tyske styrkene. Han ble tatt til fange av de franske og ble ansett som fienden. Han fikk valget om å skifte side og kjempe for franskmennene eller bli værende med Sovjetunionen. Han visste at han ville bli sendt til Afrika på farlig oppdrag om han valgte fransk side og konkluderte med at sjansene for å komme seg unna var best i Sovjetunionen. Han endte opp med å bli sendt til Sibir. Her jobbet han i fangeleir de neste ti årene. I løpet av den tiden ble han kjent med sin framtidige kone gjennom brevkontakt. Hun bodde i en annen fangeleir, men de sendte hemmelige brev til hverandre og bestemte seg til slutt for å gifte seg til tross for at de aldri hadde møtt hverandre. De kom tilbake til Latvia, og denne delen av familien har hun her. Resten av familien som kom seg til Tyskland, flyttet etter hvert til Texas.

Hundretusener forlater Latvia – nok en gang

Mange familier har hatt en svært tøff reise, men på samme tid ble de ansett som heldige fordi de klarte å rømme. Alle du møter har en historie om familie eller venner som enten ble sendt til Sibir eller flyktet, og om hvordan familier ble splittet opp. Det har vært utfordrende å bygge opp landet igjen. Alle med utdannelse og kompetanse hadde enten blitt deportert eller flyktet og det var lite ressurser igjen. Det har påvirket den neste generasjonen og blir nå kalt andrehåndsemigreringen, for nå igjen flytter så mange unge mennesker ut av landet for å finne seg jobber. Folketallet i landet har gått ned med nesten en million siden frigjøringen for 25 år siden. Historien gjentar seg på en måte fordi unge som har gått på universitetet og har ressurser og kompetanse forsvinner ut. Erica presiserer hvor viktig det er at flere flytter inn for å bidra til endring.

Faktaboks

 Ny Start i Øst startet sin hjelpevirksomhet i 1991, i de baltiske land. Da hadde de vært gjennom 50 år med terror og undertrykkelse. Det var nettopp landenes nye uavhengighet, frigjøringen fra Sovjetveldet som inspirerte oss til å ta opp kontakten med menigheter og kristne som hadde vært forfulgt av de kommunistiske og ateistiske okkupantene.

I disse dager er den 75 år siden Stalins styrker okkuperte Baltikum, en okkupasjon og undertrykkelse  som varte i femti år. Svært mange baltere ble arrestert, torturert, henrettet og massedeportert til Sibir. I årene fremover fulgte flere henrettelser og deportasjoner til et ugjestmildt klima der de måtte klare seg som best de kunne, men hvor også svært mange omkom som følge av de knallharde vilkårene.

Et land som Latvia hadde inngått fredsavtale med Sovjetunionen i 1920, like etter at de hadde vunnet sin frihet. Landene hadde jo vært under tsarens Russland i to hundre år. Høsten 1939 kom Stalin med krav om å få sette ut militærstyrker. Da hadde landet allerede okkupert halve Polen. Tyske styrker okkuperte Baltikum fra høsten 1941 i forbindelse med krigen mot Sovjet.

I 1944 slår Den røde hær nazistene tilbake og en ny sovjetokkupasjon begynner, med terror, tvangskollektivisering av jordbruket og nye massedeportasjoner. Det som skjedde med de baltiske folk, kan bare beskrives som folkemord. Et stort antall baltiske familier ble berørt. En av disse er den latviske familien til Erica Damcott, som selv er vokst opp i USA. Les hennes historie

Del innlegget med andre...

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

Stiftelsen Ny Start i Øst, Roald Amundsens veg 1 B 2816 - Gjøvik Tlf: 6113 6200