Den tidligere Sovjetrepublikken, og eldgamle kristne kulturnasjonen Armenia, har vært gjennom en fredelig revolusjon i løpet av året som har gått. Det lutfattige og herjede fjellandet som teknisk sett er i krig med Aserbajdsjan i øst og med en stengt grense mot et fiendtlig Tyrkia i vest, fanger sjelden vestlige mediers oppmerksomhet.
I sør ligger grensen mot Iran hvor det også finnes en historisk armensk minoritet, i nord går grensen mot det ortodokskristne Georgia som igjen har et anstrengt forhold til Russland. Russland har på sin side betydelige økonomiske interesser i Armenia, og i tillegg egne militærbaser. Samtidig har USA en av sine større utenriksstasjoner i Jerevan med den strategiske geopolitiske betydning regionen har, og med bakgrunn i en stor amerikansk-armensk diaspora etter tyrkernes folkemord for hundre år siden.
Maktskifte
Fra «Challenge-campen», program spesielt for funksjonshemmede, som vi har hjulpet i gang.Det utenkelig skjedde i april 2018, da en liten opposisjon tok mot til seg og sto opp imot de korrupte makthaverne/oligarkene. Små og ubetydelige nok til ikke å bli ansett som noen trussel til å begynne med, men i løpet av noen dager med demonstrasjoner og kommunikasjon gjennom sosiale medier og aktive ungdommer, voksende til en flodbølge av protest som lammet hele landet.
Da presidenten etter en ukes taushet endelig sto fram på TV og truet med militærmakt mot folket, henvisende til hvordan de gjorde det ti år tidligere, formelig eksploderte situasjonen i et folkelig raseri, og det var et åpent spørsmål om både politiets og det militæres lojalitet.
Neste dag var det hele over, og et fredelig maktskifte fant sted som nå senere viser seg å holde.
Den nye statsministeren, opposisjonslederen Nigol Pashinian som ledet protestene og våget livet, sykler nå til kontoret uten vakter, mot bevæpnede, pansrede kortesjer med blålys tidligere.
Regjeringsmedlemmer får rundt 1000 $ i måneden, bra lønn for vanlige folk, men lommerusk og en vits for tidligere makthavere. Straffeforfølgelse og fengsling av alle som har beriket seg på folkets bekostning ville det ikke være kapasitet til, men det gis amnesti for dem som melder seg og gjør avtaler om tilbakebetaling.
Kristen arv
KGB har blitt folkets favoritter, som nå forfølger og tar de virkelige skurkene. Et moderne eventyr og kanskje for godt til å være sant, men det ligger også gudfryktige menneskers bønn bak dette. Den kristne arven fra tidlige århundrer ligger der, til tross for beinhard kommunistisk ateistisk undertrykkelse i 70 år.
Pashinian leste det tidligere forbudte Nye testamente som ung journalist-student på slutten av 80-tallet og ble sterk berørt av Jesu eksempel og undervisning. Som i Bergprekenen, Matteus 5,6: «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes».
Det er ikke blitt mindre interessant og viktig å støtte denne nasjonen, nå som vi kan se de gode krefter vinne fram, til håp og inspirasjon langt utover egne grenser.