Armenia, eller Hayastan som de selv sier, knytter sin historie helt tilbake til Noas ark og fjellet den strandet på – Ararat.
Unikt språk og beviselig hjemmehørende i området over 3000 år er uansett spesielt. Apostelen Bartolomeus forkynte evangeliet i Armenia og led martyrdøden der.
Kristenforfølgelsen var sterk i Romerriket og videre utover. Senere skulle budskapet slå igjennom etter mirakuløse hendelser, og rundt år 300 lot kongen seg døpe og erklærte landet som kristent – det første i verden.
Gjennom århundrene med vekslende imperier har armenerne i perioder vært uten egen stat, men kirken har under alle forhold sørget for en kontinuerlig nasjonal identitet og rik kultur.
Det vestlige Armenia ble utslettet av Tyrkia tidlig på 1900-tallet, den moderne tids første folkemord. Den østlige delen kom på russiske hender og overlevde under harde kår som Sovjetrepublikk. Men området lengst øst, Nagorno Karabak, ble skilt ut av Stalin som autonom region og lagt under sovjetisk Azerbaidsjan og dermed den tyrkisk/muslimske sfære. Da Sovjet gikk i oppløsning mot slutten av 80-tallet kom resultatene av denne «splitt og hersk»-politikken for alvor til syne, og Karabak-armenerne søkte å bli forenet med et fremtidig uavhengig Armenia.
Den etniske spenningen økte, armenere bosatt i andre deler av Azerbaidsjan ble angrepet av mobb og drept eller fordrevet. Kamphandlinger var godt i gang og utviklet seg til fullskala krig så snart Sovjet og russerne var ute. Med et svakere utgangspunkt fikk likevel armenerne overtaket, og azererne gikk med på en ydmykende våpenhvile i 1994 etter store lidelser og ødeleggelser og hundretusener av flyktninger på begge sider. Noen fredsavtale ble det aldri i årene siden, men Azerbaidsjan kunne i mellomtiden med sin oljerikdom og nære samarbeid med Tyrkia ruste kraftig opp og skaffe seg bl.a. avanserte dronevåpen. Det var bare et spørsmål om tid før et angrep måtte komme i den spente atmosfæren med mye hat og uforsonlighet.
Full krig i Nagorno Karabak
Krigen som brøt ut i september 2020 ble brutal og blodig med flere tusen drepte, ti-tusener fordrevne og store ødeleggelser i et fra før lutfattig land. Azerbaidsjan erobret betydelige områder før det igjen ble våpenhvile etter russisk press.
Russerne ga armenerne sikkerhetsgarantier og har stilt med fredsbevarende styrker. Situasjonen er derfor avklart inntil videre, men nøden og fortvilelsen og smerten er stor på armensk side.
Hovedstaden Jerevan ble fylt opp av flyktninger og sårede, og det sørges over de falne over hele landet. I tillegg kom politisk uro med sinte demonstrasjoner mot den demokratisk valgte regjeringen for det mange opplevde som svik og ettergivenhet for fienden. I Baku ble det derimot feiret med dans i gatene, og det autoritære regimet styrket sin stilling. Russland er kanskje den egentlige «vinneren», med økt innflytelse i hele regionen.
Lindring og hjelp i nøden
I denne situasjonen er det at Ny start i øst bidrar med lindring og hjelp, håp og trøst til dem som trenger det mest. Krigen kom jo på toppen av et fra før skrøpelig helsevesen tynget av covid19. Nå er det ikke minst viktig å støtte videreføringen av rehabiliteringssenteret i Karabaks hovedstad Stepanakert, et foregangsarbeid i behandlig av ulike typer funksjonshemming. Bygningen er utrolig nok uskadd etter 6 ukers kontinuerlig bombardement av byen og området. Stab og pasienter ble evakuert tidlig, men direktøren Vardan Tadevosyan ble værende på sin post og hjalp til i krigskaoset hvor verken kirker, sykehus eller skoler ble spart.
Det er en traumatisert befolkning som skal prøve å bygge et liv i ruinene under fortsatt ustabile politiske forhold. De trenger å merke at omverdenen bryr seg.
Ola med samarbeidspartner Yervand ved St.Jakobs kirke i Gyumri
hvor fattige får hjelp. Den nasjonale Armensk Apostoliske Kirke
er uløselig knyttet til folkets liv og historie