Nytter det å hjelpe?

Dere bringer håp

Etter flere tiår med beinhard og statsterroristisk kommunistisk undertrykkelse og korrupsjon, sovjetimperiets oppløsning og fall fikk flere land i Øst-Europa sin uavhengighet og frihet for drøyt 20 år siden. Men innføring av demokrati, markedsøkonomi, EU-medlemskap og mer respekt for menneskerettigheter, betyr på ingen måte at alle mennesker har fått det bedre materielt og sosialt.

Legelønn: 1000 kroner måneden

Flere millioner mennesker lever i dagens Øst-Europa under fattigdomsgrensen, og velferdsstaten slik vi kjenner den i Norge, er bare en fjern drøm. For å gjøre vondt verre så ble livet langt hardere for svakstilte mennesker etter den økonomiske krisen i 2008. Det gjelder for eksempel enslige mødre som det er mange av i øst der familiemønstre er enda mer i oppløsning enn her i Vesten.

I et land som Latvia ble for eksempel pensjoner og offentlige lønninger halvert, under tusen kroner måneden. Den dag i dag kan en lege ved et sykehus i Kiev innkassere drøyt 1000 – ett tusen – kroner måneden, en sykepleier – 700 kroner

Langt verre enn i Hellas

På mange måter har den baltiske befolkningen i Estland, Latvia og Litauen i flere år måttet tåle en langt hardere hestekur enn den som for eksempel grekerne står oppe i. Men balterne har en historisk arv av undertrykkelse og nasjonal fornedrelse, vant til å bøye nakken og godta det som kommer – fra dansker, svensker, russere, tyskere. Protestene er derfor uteblitt, og ettersom vi i Vesten har en holdning til at kun det som vises på fjernsyn er virkelighet – og at det må veldig sterk lut til for at redaksjonene skal bry seg – får vi ikke med oss den egentlige og knallharde virkeligheten som mange østeuropeere må leve under.

Men rett skal være rett, store grupper har siden 1991 fått en betydelig høyere levestandard, større frihet, mulighet til å reise mer og har kunnet skaffe seg flere varer og ting som vi i Vesten betrakter som en selvfølge.

Men den økonomiske veksten gjelder altså langt fra alle. Derfor er også den hjelpen vi sender i form av varer og penger, viktig. Vi utrydder ikke på noen måte fattigdommen, men vi hjelper tusener, gjør en liten forskjell i deres hverdag, og ikke minst som en av våre partnere i Litauen sier:

«Dere bringer håp. Folk ser at noen – i et annet land – bryr seg.»

Kommer sendingene frem?

Ja, det gjør de. Vi følger opp våre partnere så langt det lar seg gjøre og sjekker at penger og varer brukes og fordeles. Selvsagt kan det her også bli gjort feil, prioriteringer og tildelinger av midler kan alltid diskuteres, og vi er langt fra fullkomne. Dessuten er det også en begrensning i hvor mye vi kan klare å rekke over siden vi nå operer i en rekke land. Det tar mye tid å følge opp.

Vår høyeste prioritet:

Men våre partnere, kristne organisasjoner og menigheter, som også står oss nær relasjonsmessig, deler våre verdier og synspunkter om at Jesu Kristi evangelium om Guds rike skal forkynnes, til beste for livet, både på denne siden av døden, og på den andre siden, evigheten. Dette er vår aller høyeste prioritet.

Del innlegget med andre...

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

Stiftelsen Ny Start i Øst, Roald Amundsens veg 1 B 2816 - Gjøvik Tlf: 6113 6200