Georgia. Fra hat til kjærlighet
Midtøsten
Kristus åpenbarer seg i drømmer og syner.
Av en gruppe mennesker som tilhører folkegruppa yezidier, forteller ni av ti at de er blitt kristne fordi Jesus selv kom til dem i en drøm eller i et syn og kalte på dem. Det vitner de om til misjonæren Rezo Faroyan, hvis om-fattende tjeneste vi i Ny Start i Øst har støttet gjennom flere år. Han har nå ganske nylig besøkt flyktningeleire i Kurdistan. En del kurdere er yezidier, som har vært og er trolig fortsatt den hardest forfulgte folkegruppen i Midtøsten.
De er blitt myrdet og mishandlet, utsatt for stygge overgrep på det mest barbariske. Men diskriminering og forfølgelse har også rammet dem fra andre muslimer i Midtøsten gjennom generasjoner. Rezo Faroyan er kurder, vokst opp i yezidie – familie, men ble kristen og fikk kall til å bringe evangeliet til kurderne og særlig yezidiene.
Han skriver etter nylig å ha besøkt Kurdistan, at den sosiale, moralske og sjelelige tilstanden for folket hans er fryktelig. Etter de siste folkemordene lever de fortsatt i telt. Barna under åtte år – når du spør hvilken by de kommer fra – svarer «flyktningleire». Yezidiene holder bryllup, får barn der, lever sine liv – år etter år.
Tryggere enn i byene
Men her føler de seg likevel tryggere enn i byene fordi mange muslimer diskriminerer og behandler dem forferdelig. Noen kristne organisasjoner hjelper dem på ulike måter, akkurat som Ny Start i Øst som lenge har gitt støtte til, mat, klær og telt. Dessuten har vi gitt et vesentlig bidrag til å bygge opp og innrede et kurdisk senter i Tbilisi i Georgia.
Faroyan forteller også hvordan de oppsøkte leire, hørte på historiene, ba med mennesker og hjalp med mat. «Vi kan ikke høre på disse historiene uten å felle tårer. På et møte med mer enn 30 yezidier fortalte flere hvordan de hadde kommet til tro, ved at Jesus Kristus kom til dem i drøm eller i et syn. Mange av dem er hemmelige kristne, men troen er ren og sann. De delte med glede vitnesbyrdet om hvordan de møtte Herren Jesus,» skriver han. Nettopp disse miraklene med Jesus som åpenbarer seg i syner og drømmer berettes det mye om i Midtøsten og andre muslimske områder.
Det ble en anstrengende tur både fysisk og åndelig. Rezo Faroyan sier at de har «besøkt en nasjon som har tilbedt djevelen i århundrer, og han vil ikke gi slipp på dem, men vi kom for å gi håp til mennesker uten håp. VI brakte Kristi lys inn i mørket og selvsagt er det noe fienden ikke liker.»
Han sier igjen takk for at vi står med dem og at vi sammen kan nå det kurdiske folk med evangeliet. «Menneskene må få De gode nyhetene, kjærlighet og mulighet til et bedre liv. Det er bare mulig ved Jesus Kristus. Djevelen har tapt. Det er kun spørsmål om tid før det kurdiske folk tilber den sanne Gud, Jesus Kristus.»
Han hatet alt og alle. Søkte Gud, men fant ut at hvis Gud fantes, brydde han seg i hvert fall ikke om kurderne. Kurderen Rezo Faroyan (32) gikk på et kristent møte for å drepe en kirkeleder, men så skjedde noe som snudde totalt opp ned på hele livet hans.
Rezo vokste opp i en yazidi-familie. De flest kurdere er muslimer, men mer en million er yazidier. Vokste opp i en familie der kultur, religion og tradisjoner ble holdt ved like. – Jeg var en lidenskapelig etterfølger av vår tro. Var også svært nasjonalistisk, det kurdiske folk hadde en sterk plass i hjertet mitt, forteller Rezo.
Han hadde allerede som barn grublet over de evige spørsmål: Hva er sannheten? Hvorfor er jeg født? Hva vil Gud med meg? Hva skjer etter døden? – Jeg stilte spørsmålene til yazidi-lederne. Men hver av dem sa bare sine egne tanker og synpunkter, svært forskjellige, og det irriterte meg. Jeg søkte svaret i andre religioner. Som 14-åring leste jeg i Det nye testamente og ei bok om Krishna, men forstod ingenting. Koranen hjalp meg slettes ikke.
Han ville kjempe for kurderne. Han ville gjøre noe nyttig for folket sitt. Som 16-åring var han klar for geriljaen, dra opp i fjellene og slåss for frigjøring av Kurdistan. Men to år senere var han totalt desillusjonert med alt.
Han ble gift som 18-åring, trodde at ekteskapet ville gi mening, men ønsket snart å skille seg. – Kona mi sa at bare Jesus kunne hjelpe meg, noe som gjorde meg rasende. Vår datter ble født, men hun fikk snart store helseproblemer. Det skapte enda mer raseri i meg mot Gud.
– Tilbake i Georgia besøkte jeg noen kristne slektninger som jeg selvsagt ikke likte siden de var kristne. De hadde en husgruppe, og det skulle være møte med en forkynner fra Armenia – en kirkeleder.
«Jeg er glad i deg, bror». – Jeg ville ikke gå på møtet, men dro så likevel – hadde mine egne mål, skulle banke opp og kanskje drepe denne kirkelederen fordi han forførte og svindlet mitt folk. Jeg fikk også med meg noen venner som skulle være med på udåden.
På møtet begynte jeg å håne ham – satt like ved predikanten, noe han ikke brydde seg om. Alle forstod at jeg lo av ham og atmosfæren var spent. Ved slutten av møtet, da de avsluttet bønnen, omfavnet denne mannen meg og hvisket i øret mitt. «Jeg er glad i deg, bror. Gud elsker deg!»
Disse ordene traff meg så sterkt at jeg trodde hjertet mitt skulle gå i stykker. Jeg begynte å rope og fortalte hvorfor jeg kom til møtet. Jeg sa dem hva hensikten min var. Men de bare ba for meg.
Evangeliet til alle kurdere
Alt endret seg i meg. Jeg begynte å elske alle som var i rommet. Fra den dagen av sa jeg: «Jeg og mitt hus vil tjene Gud.» Dette er 12 år siden, og siden da har jeg og min familie tjent Gud.
– Foreldrene og slektningene mine gledet seg over den store forandringen som var skjedd med meg, men nå måtte jeg ta et nytt valg, skulle jeg la meg døpe? Men da reagerte de – sa jeg ville bli en forræder mot dem og mitt folk hvis jeg ble kristen. Hva nå? Familien eller Gud. De sa klart: Blir du kristen, er du ikke lenger velkommen hos oss. En halv time etter var vi kastet på gata, min kone, datter og jeg, men vi begynte å be for dem.
Åtte måneder senere tok min far imot Kristus, og det samme gjorde min mor – tre måneder senere. Nå er 14 personer i min familie kristne. Jeg vet at Gud elsker meg, elsker min familie og mitt folk. Jeg har mitt kall – forkynne evangeliet for kurderne. Kanskje kan jeg ikke nå hele nasjonen – kurderne er 24 millioner, men Jesus begynte med 12 menn, og det forandret hele verden etter hvert. Evangeliet er det eneste som kan forandre og gi håp til vårt folk – til alle folk, sier han. Han driver nå misjonærskole for å nå det kurdiske folk med evangeliet. – Vi skal fortelle dem om sann frihet og kjærlighet. Mange kurdere har opplevd mye avvisning, og vi må fortelle at Jesus elsker dem. Han stod opp for å gi oss liv og har forberedt en plass i himmelen for alle som tror på Ham, sier Rezo Faroyan.
Håvald Slåtten